Mitt førsteinntrykk som student på Gjøvik

Mange lurer på hvordan det er å flytte til en helt ny by, kanskje uten å kjenne noen! Her kan du lese hvordan Linn Catrin opplevde å flytte til Gjøvik for å studere ved NTNU i Gjøvik!

Jeg var 21 år da jeg flyttet til Gjøvik for å studere Teknologidesign og ledelse. Jeg hadde allerede bodd både for meg selv og med venner de siste tre årene på Sørlandet. Da jeg kom til Gjøvik og NTNU, opplevde jeg å bli mottatt på en flott måte.

 

Det første som slo meg

Jeg, som mange andre, hadde kun en anelse av hva Gjøvik hadde å by på. Ettersom at jeg flyttet fra Kristiansand til Gjøvik, var jeg forberedt på et mindre sted og færre folk. Da jeg endelig ankom med flyttelasset mitt, møtte Gjøvik meg med sol, et aktivt bymiljø og Mjøsa. Jeg er utrolig glad i å bo ved sjøen, så å kunne bo rett i nærheten av Norges største innsjø gjorde godt!

 

 

 

Flust av boliger!

Ettersom at jeg bodde langt unna og hadde ikke mulighet til å komme på visninger hele tiden, så måtte jeg bare finne meg noen alternative boliger, reise opp og se på alle på samme dag og bestemme meg for en. Da jeg begynte boligjakten var det et hav av muligheter. Jeg ente i førsteomgang opp i et hyggelig kollektiv, før jeg flyttet med en venn senere på skoleåret. Jeg fikk altså så god kontakt med folk rundt meg, at jeg hadde venner som kvalifiserte som roomies allerede innen de første seks månedene.

Et friluftsbad rett ved!

“Fastland” er navnet på Gjøvik sitt friluftsbad. Her kan du sole deg, bade, stupe i vannet og spille volleyball. Flere studenter møtes her over sommeren, og noen arrangementer i Fadderuken skjer her!

Jeg var så heldig å finne min første bolig i Gjøvik rett ved Fastland, så det tok meg to minutter å gå ned og slenge meg på en håndduk og sole meg.

 

Bilde av Fastland og stupetårnet - Klikk for stort bilde

 

 

Flere veier til NTNU…

Noe av det som slo meg ganske tidlig var at uansett hvilken gate eller sti jeg fant, så ville den lede meg i retning NTNU. Så sant jeg ikke snek meg ut på stier mot utkikkstoppene da. Det forundrer meg fortsatt, snart tre år senere og som eier av en liten bil. At uansett hvilken vei jeg kjører på, så kan jeg ikke så lenge etter ta av mot NTNU. For folk som meg som har elendig retningssans, er dette midt i blinken!

-Linn Cathrin, Teknologidesign og ledelse, 3. året